Hvordan får vi til en effektiv og respektfull kommunikasjon?

 

Hvordan får vi til effektiv og respektfull kommunikasjon?

Da jeg tok utdannelsen min innen helseadministrasjon med operativ ledelse, var kommunikasjon et av temaene jeg virkelig tok med meg videre. For hvordan vi møter andre mennesker, har betydning både i arbeidslivet og i hverdagen.

Veien til forståelse går gjennom kommunikasjon. Vi ønsker å forstå, og vi ønsker selv å bli forstått. Ordet kommer fra det latinske communicare, som blant annet betyr «å gjøre noe felles». Det er en fin påminnelse om at kommunikasjon er noe vi skaper sammen.

Vi kommuniserer i samtaler mellom to mennesker, i grupper og i større fellesskap. Uansett alder, kjønn eller kulturell bakgrunn har vi behov for å bli møtt med respekt. Samtidig uttrykker og tolker vi oss forskjellig. Derfor trenger god kommunikasjon både oppmerksomhet og nysgjerrighet.

 

Vi sier mer enn vi tror

Kommunikasjon handler ikke bare om ordene vi velger. Blikk, ansiktsuttrykk, tonefall, kroppsholdning, avstand og stillhet kan også formidle noe. Dette kaller vi nonverbal kommunikasjon.

Tenk på forskjellen mellom et varmt «Hvordan går det?» og det samme spørsmålet stilt mens vi ser på telefonen. Ordene er like, men møtet kan oppleves helt forskjellig.

Vi uttrykker oss blant annet gjennom:

• blikk og øyekontakt
• ansiktsuttrykk
• stemme, tonefall og volum
• bevegelser i hode, armer og hender
• kroppsholdning
• avstanden vi holder til andre
• berøring og stillhet

Ansiktet kan gi oss viktige signaler om følelser som glede, sorg, overraskelse eller bekymring. Tonefallet kan også påvirke hvordan et budskap blir forstått. Samtidig må vi være forsiktige med å tro at vi alltid vet hva et uttrykk eller en bevegelse betyr. Et menneske som unngår øyekontakt, trenger ikke å være uinteressert. Det kan handle om alt fra personlighet og kultur til situasjonen personen står i.

Berøring kan formidle varme og trygghet, men oppleves ikke likt av alle. Derfor er det viktig å være oppmerksom på den andres grenser.

 

Ordene våre betyr også noe

Verbal kommunikasjon er det vi formidler muntlig eller skriftlig. Språket hjelper oss å dele informasjon, tanker, ideer og meninger. Men selv når vi bruker de samme ordene, kan vi legge ulik mening i dem.

Hvordan vi sier noe, og hva som skjer rundt oss når vi sier det, påvirker hvordan ordene blir mottatt. Derfor kan det være klokt å spørre: «Hvordan oppfattet du det jeg sa?» eller «Har jeg forstått deg riktig?» Slike enkle spørsmål kan forebygge mange misforståelser.

 

Å lytte er en aktiv handling

I en hjelpende eller profesjonell relasjon er målet å møte den andre som et selvstendig menneske med egne erfaringer, ønsker og valg. Vi trenger ikke alltid å komme raskt med råd. Noen ganger er det viktigste først å skape rom for det personen prøver å fortelle.

 

For meg er det særlig fire ferdigheter som står sentralt:

Oppmerksomhet: Å være til stede, legge bort forstyrrelser og vise med både blikk og kroppsspråk at den andre har vår oppmerksomhet.

Lytting: Å få med seg både ordene og det som kan ligge bak dem, uten å avbryte eller trekke forhastede konklusjoner.

Empati: Å forsøke å forstå hvordan situasjonen oppleves for den andre, og vise at følelsene og erfaringene deres blir tatt på alvor.

Utforsking: Å stille åpne spørsmål og være nysgjerrig på tanker, opplevelser og behov. Slik kan vi sammen få øye på nye perspektiver og muligheter.

 

Profesjonell kommunikasjon bygger tillit

Når vi møter mennesker i ulike livssituasjoner, kan samtalene bli både nære og krevende. Da trenger vi kunnskap og gode samtaleferdigheter, men også respekt, toleranse og evne til refleksjon.

Holdningene våre påvirker måten vi kommuniserer på. Respekt innebærer å gi andre rom til å være seg selv, med både styrker og sårbarheter. Toleranse innebærer å kunne møte mennesker med andre meninger, livssyn og levemåter uten å slutte å lytte.

God profesjonell kommunikasjon handler blant annet om:

• Kunnskap og ferdigheter: Å vite hva vi snakker om, forklare tydelig og tilpasse informasjonen til den vi møter.
• Etikk: Å tenke gjennom hva som er riktig å gjøre, særlig når hensyn og behov trekker i ulike retninger.
• Empati: Å lytte og forsøke å forstå den andres reaksjoner og ståsted.
• Mål og retning: Å vite hva samtalen skal bidra til, samtidig som vi gir plass til det som er viktig for den andre. I vanskelige samtaler er dette ekstra betydningsfullt. Vi må kunne være tydelige og ærlige, også når budskapet er tungt, og samtidig formidle det med omtanke.

Vær bevisst på hvordan du møter andre

Vi kan alle bli utålmodige, for raske til å finne løsninger eller for sikre på at vi har forstått. Derfor er det nyttig å stoppe opp og spørre seg selv: Lytter jeg nå, eller venter jeg bare på å få snakke? Gir jeg den andre plass til å fortelle med egne ord?

Varme, trygghet og tilstedeværelse kan gjøre det lettere å skape kontakt. Det noen kaller karisma, kan også handle om noe så enkelt som å vise ekte interesse og få andre til å føle seg sett. Slike ferdigheter kan vi øve på.

Ofte er det de små handlingene som betyr mest: å huske navnet til noen, hilse på en måte som passer situasjonen, eller å henvende seg direkte til personen i rullestolen i stedet for bare til den som følger vedkommende. Å holde døren for noen. Å ta seg tid til å lytte.

Og når noen er i sorg, krise eller bekymring, trenger vi ikke alltid å snu situasjonen til noe positivt. Vi kan begynne med å være der, spørre hva de trenger og tåle å høre svaret. Oppmuntring kan være verdifullt, men aller først trenger mennesker å bli møtt der de er.

 

For meg er kjernen i respektfull kommunikasjon enkel: Vær til stede. Vær ærlig. Lytt for å forstå. Og møt mennesket foran deg med omtanke