Hvordan får vi til en effektiv og respektfull kommunikasjon?

 

Da jeg tok min utdannelse innen helseadministrasjon med operativ ledelse i avsluttende semester, var det flere temaer som er viktige å ta med seg i livet. Deriblant effektiv og respektfull kommunikasjon.
Veien til forståelse går som vi alle vet gjennom kommunikasjon. Det handler om å forstå og bli forstått. Begrepet kommunikasjon stammer fra det latinske ”communicare” som betyr ”å gjøre noe felles”, ”ha forbindelse med”. Kommunikasjonsbegrepet brukes om en rekke fenomener. Fra individuelle samtaler, til mer omfattende gruppeprosesser og er helt uavhengig av kjønn, alder eller kultur. I begrepet relasjon (som betegner at man står i forbindelse med en annen) kommuniserer vi på forskjellige måter:

Nonverbal kommunikasjon  er det som skjer mellom mennesker ved hjelp av andre kanaler og koder enn de språklige. Det sies at språket utgjør kun en tredjedel av menneskers kommunikasjon, så man skal ikke undervurdere den nonverbale betydningen for utvikling av tillit og forståelse. Det er viktig at vi forstår viktigheten av nonverbal kommunikasjon for å kunne fange opp det non-verbale i et menneske.
Her er det flere forskjellige måter å uttrykke seg på:
⦁ Blikk og øyekontakt
⦁ Ansiktsuttrykk
⦁ Stemme, tonefall og volum
⦁ Hodebevegelser
⦁ Bevegelser av armer, hender og føtter
⦁ Kroppsbevegelser og stillinger
⦁ Personlig rom og samhandlings avstand
⦁ Fysisk berøring
⦁ Taushet
Ansiktsuttrykk er den viktigste innen nonverbal kommunikasjon. Det viser følelser som glede, sorg, overraskelse, angst, sinne og avsky. Ansikts mimikken vår blir synkronisert med talen og forteller meningsinnholdet i det vi sier. Vi har en enorm variasjonsbredde av ulike språk og dialekter når det gjelder tonefall og språkrytme. Meningsinnholdet kan ha forskjellige nyanser og dermed gi ulike tolkninger av budskapet for mottaker. Øyene og området rundt står sentralt i ansiktets minespill. Det er veldig viktig med øyekontakt for en mellommenneskelig samhandling. Adferden kan ha ulike oppfatninger. Kroppsspråk, hodebevegelser, armer og hender uttrykker også informasjon om våre meninger, holdninger og følelser. I fysisk berøring inngår kvaliteter som varme, trygghet, ømhet eller avsky. Huden er det mest sensitive organet vi har og en meget intim sone. Ikke alle setter pris på berøring, og kan for noen kanskje oppfattes som truende.

Så har vi den verbale kommunikasjonen  som utføres språklig, enten muntlig eller skriftlig. Det verbale språket er et enestående og sofistikert kommunikasjonssystem, og et nødvendig redskap for formidling av informasjon, tanker, ideer og meninger. Til tross for den språklige strukturelle likheten, gir vi alle våre personlige uttrykk. Ord kan tolkes og brukes på ulike vis og gir opplevelsen av budskapet en sammenheng på grunnlag av hvilket tonefall, volum og nonverbale signaler som uttrykkes.

Terapeutisk kommunikasjon dekker derimot ulike begreper som effektiv-, hensiktsmessig-, målrettet -, og estetisk kommunikasjon. Det bygger på at man betrakter alle mennesker som selvstendige, handlende og aktive. Man må kunne forstå og fortolke situasjonen slik at det blir et subjekt -subjekt-forhold. I en terapeutisk relasjon er det noen grunnleggende trekk som det er verdt å understreke:
⦁ Oppmerksomhet – som viser til hvordan vi på en hensiktsmessig måte orienterer oss . Hvordan vi fester blikket, bruker kroppsspråket, tar oss tid.
⦁ Lytting – som viser til vår evne til å fange opp og forstå medmenneskets budskap, både den verbale og den non-verbale informasjonen.
⦁ Empati – som i denne forbindelse viser våre evner og ferdigheter til å formidle forståelse, skape innlevelse, samt en forståelse for hva medmennesket ønsker å formidle. I tillegg også kunne gi denne forståelsen tilbake slik at man opplever seg forstått og respektert.
⦁ Utforsking – dreier seg om hvordan vi klarer å finne fram til/utforske tanker, opplevelser, følelser og atferd hos medmennesker. Hvordan vi benytter oss av dette videre i vårt ”terapeutiske” arbeid og utviklingen av nye perspektiver.

Med profesjonell kommunikasjon kan man oppleve å komme tett inn på mennesker i ulike livssituasjoner eller faser. Kunnskaper og ferdigheter i profesjonell kommunikasjon er derfor viktig i møtet med slike situasjoner. Det vil skape god kontakt med den/de aktuelle slik at du kan være tilstede på en best mulig måte. Profesjonell kommunikasjon skal være preget av gjensidig respekt, toleranse og anerkjennelse. Holdningene og menneskesynet ditt påvirker måten du kommuniserer på. Respekt handler om å gi andre mulighet til å være seg selv med sine svakheter og styrke. Det handler også om å lytte til det andre sier og prøve å forstå situasjonen ut fra deres ståsted. Toleranse går ut på å respektere ulikhetene i livsstil, meninger, religion osv. Man kan være uenig men likevel tolerere andres ståsted.
Gode profesjonelle samtaleferdigheter er viktig for å kunne forstå den andre personen. Det medvirker også til en trygghet i vanskelige samtalesituasjoner, som i større grad vil få frem helhetslinjer og detaljer for planlegging av best mulig tiltak.

Hensikten er å skape god kontakt. Evnen og viljen til å realisere profesjonens målsettinger er karakteristisk for en profesjonell holdning. Det innebærer å bruke kompetansen og erfaringen sin fullt ut for å ivareta dette til sitt ytterste. Profesjonell kommunikasjon kan kjennetegnes ved fire hovedpunkter:
⦁ Kunnskap og ferdigheter – Her er det et nært samspill mellom kunnskap og kommunikasjon. Man bør derfor vite hvorfor og hvordan, samt kunne informere tydelig og konkret.
⦁ Etikk – Etiske dilemmaer dukker stadig opp. Da er det viktig å finne et godt balanseforhold mellom frihet, hjelp og tvang. Man må også ha evnen til å kunne fortelle om dårlige nyheter på en direkte, skånsom og respektfull måte. Etisk refleksjon er en viktig kvalitet.
⦁ Empati – Ha evne til å kunne lytte til, sette seg inn i og forstå andres følelser og reaksjoner. Empati og respekt er kanskje de viktigste grunnlagene for god kommunikasjon.
⦁ Målorientering.

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt. Holdninger deles også inn i 3 personlighetstyper avhengig av settingen. Det er viktig at man er oppmerksom på hvilke holdninger man har og hvordan holdningene påvirker samspillet mellom meg og medmennesker.
⦁ Den vanskeligste personligheten som omfatter verdisyn, normer og regler. Kan omfatte; kommandør, bestemmer, hjelpsomme, kontrollerende, autoritær. Bedre å være den snille typen – ikke autoritære typen.
⦁ Den rasjonelle og reflekterte med bevisst og logisk tenking. Den litt for kjappe til å ta avgjørelser. Kan også omfatte problemløsning og kreativitet.
⦁ Den lille professoren. ”Dette kan jeg”, kreativ, lyttende, naturlige og åpne. Har løsninger selv om dem ikke alltid er like bra, Er oppdragere som gjør som de blir bedt om, i det minste forsøker, kan også være sutrete.

Karisma er et ”språk” for respektfull kommunikasjon i gode relasjoner. Selv om det er vanskelig å definere karisma nøyaktig, benyttes den ofte for å beskrive en personlighet som synes å ha en tilsynelatende «overnaturlig» god evne til å sjarmere, fenge, overtale, inspirere, lede og/eller påvirke andre mennesker. Positiv karisma referer ofte til spesielle kvaliteter hos mennesker som lett tiltrekker seg oppmerksomhet og beundring i ens personlighet og opptreden. Karismatiske mennesker fremkaller ofte sterke følelser hos andre mennesker og selv har en uvanlig beherskelse, ro, trygghet, selvsikkerhet, dominans, autoritet og fokus. Dette resulterer ofte i en særdeles god og respektfull kommunikasjon. Karisma er viktige egenskaper som kan læres.

Enkle grep som å huske navn og bruke disse gir en god start på respektfull kommunikasjon. Bruk gjerne håndhilsning om det lar seg gjøre. Ikke glemme å prate med personen i rullestolen, mange prater kun med den som triller. Hjelp den gamle i døra.
Jo mer oppmerksomhet man gir, jo mer får man tilbake.
Gå inn å snu situasjonen til noe positivt når man ser sorg, krise eller bekymring– gi skryt eller noe for å oppmuntre dem som da mest sannsynlig ikke har det så bra med seg selv.
Ærlighet varer alltid lengst!

 

 

Sammen kan vi finne ekte løpeglede.

Løping er helt klart en av de aktivitetene som forbrenner flest kalorier. Løping har en super helsebringende effekt så lenge man er fri for skader, men løpingen vil selvfølgelig også påvirke appetitten vår. Det kan lett resultere i at vi spiser flere kalorier enn vi faktisk forbrenner. Nå snakker jeg selvsagt om når vektreduksjon er det som står i fokus.

Lange rolige løpeturer er perfekt for å øke kroppens evne til å bruke fett som energikilde. I tillegg til at man forbrenner masse kalorier på en langtur, øker ikke appetitten på samme måte som en kort tur med høyere hastighet. Man bør faktisk løpe så slow at man klarer å snakke samtidig (kanskje til og med gå i de bratteste oppoverbakkene?). Nå snakker jeg om de lange turene altså. Tro det eller ei så er dette også utholdenhetstrening.

Det er fort å glemme at en løpetur på 30 minutter ikke forbrenner mer enn et lite kakestykke. Det sier noe om hvor mye kostholdet er avgjørende dersom vektreduksjon er målet med løpetreningen.
Dersom målet derimot er å bli raskere, finnes det flere ulike treningsmetoder ved løping. Intervalltrening er supereffektiv, men dersom man løper de samme intervallene hver eneste uke vil nok ikke progresjonen bli helt som ønsket. Kroppen må utfordres for å bli sterkere. Sørg derfor for å ha variasjon i løpetreningen. Varier med korte intervaller, lange intervaller, bakkeløp, tempoøkter og ikke minst noen lange rolige turer også. Utfør minst tre forskjellige løpeøkter hver uke der to av den bør være intervaller hvis man ønsker å bli raskere. Øk gjerne hastigheten eller den totale lengden litt for hver uke. Dette vil garantert gi oss en fantastisk løpeglede og mestringsfølelse.
Så var det styrketrening da… det er også viktig for løpere. Løping er en ensidig treningsform med belastning på kroppen. Styrketrening kan hjelpe deg med å forebygge skader og i tillegg gjøre deg sterke i løpefeltet. Tren gjerne styrke et par tre ganger i uka. Gå da for gode basisøvelser som knebøy, utfall, pullups, benkpress osv.

Uansett hva en liker eller vil oppnå, mener jeg at det viktigste er å følge sine egne mål med løpingen sin. Utholdenhet kommer snikende uansett.
Men så har vi en nøtt som skal knekkes for de som ønsker å klare løpe de lange distansene. Øk alltid lengden på løpeturene gradvis og sørg for at kroppen henger med. Start alltid med flere kortere turer i løpet av uka til å begynne med. En time eller to timer kan høres tøft og uoverkommelig ut.
Mitt råd er da feks å starte med å løpe 15 minutter rolig, 15 minutter moderat, 15 rolig, 15 moderat osv.
Å dele opp treningen på denne måten vil gjøre løpingen mentalt lettere å utføre i starten, samt redusere skaderisikoen.
Dersom man starter helt fra scretch kan løpeturen starte helt ned til 1 minutt rolig, 1 minutt moderat, 1 rolig ,1 moderat osv. (totalt 10 minutters økt). Prøv da gjerne å øke 1 minutt for hver løpetur. Etter 10 løpeturer (da er det blitt en 20 minutters økt) øker man til 2 minutter rolig, 2 minutter moderat.

Det er viktig å ikke sette for høye krav til seg selv fra starten, da blir løpingen verken gøy eller noe du kommer til å fortsette med.
Det samme kan også gjelde for sykkeltrening dersom man ikke kan løpe av ulike årsaker, eller rett og slett heller liker seg bedre på sykkelen.
Håper jeg nå fant løpegnisten i deg.

Misunnelse er kanskje den mest ondsinnede følelsen i mennesker

 

Misunnelse er kanskje den mest ondsinnede følelsen i mennesker. Ja dette er noe jeg virkelig har tatt avstand fra gjennom hele livet mitt. Man ser det over alt og det har evnen til å kunne suge ut energien fra den mest kraftfulle person…
I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, eiendeler, status, evner og/eller utseende. Misunnelse handler både om ting eller helt bevisst det at noen andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.
Misunnelige personen kan i stor grad overse sine egne evner og kapasiteter i kampen om å bli som andre. På denne måten bruker dem all energi på en slags misnøye i stede for å utvikle sine egne evner.

– Jeg skjønner ikke hvorfor han/hun tiltrekker seg all denne oppmerksomheten? De som ser suksess eller utseende i den aktuelle må være dumme.
Hva er egentlig den underliggende følelsen bak påstander som denne?
Slike påstander forteller at man ikke ser, eller rettere sagt aksepterer han/henne verdig… og at man betrakter den utsatte kanskje også som mindre kompetent. Bak slik tenking skjuler det seg ofte mangel på oppmerksomhet hos en selv. Ofte handler dette faktisk om en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon.
Når man føler misunnelse i forhold til andres prestasjoner eller eiendeler, kan det oppstå følelse av sinne uten å forstå at dette faktisk er ren misunnelse. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre i forhold til kvaliteter og suksess en kilde til misunnelse, irritasjon og  dessverre ondskap.
Misunnelsen oppstår ved personlige forhold, eiendeler og prestasjoner hos de menneskene man direkte eller indirekte omgås i hverdagen. Personer som har en vellykket karriere, eksklusiv livsstil, venner og bekjente på de riktige stedene, blir automatisk sosialt høyere stilt enn de personene som bevisst sammenligner. Dette øker følelsen av savn og uoppnålighet til den person som nettopp foretar sammenligning.

Det er ofte at misunnelse rettes mot de jevnaldrende. Dette kan trolig ha utgangspunkt i oppfatning av rettferdighet. Misunnelse handler som sagt mye om sammenligning med andre i forhold til egen suksess eller fiasko. Og dersom misunnelsen tar overhånd, ligger selve problemet nettopp i behovet man har for å se egne fordeler og prestasjoner i relasjon til andres. Dette fører ofte til at man glemmer å sette pris på det man oppnår, men heller ødelegger gleden ved å fokusere på at noen har klart seg bedre enn oss.
Selv de beste og mest vellykkede har møtt denne følelsen flere ganger. Men så er det evnen til å håndtere egne følelser da? Misunnelse kan drive personer til handlinger som direkte blir onde. Misunnelse gjør blind for den innsatsen og evnen man selv har.


Den beste kuren for misunnelse er helt klart engasjement og fokus på egen innsats og målsettinger. Ta tak i din misunnelse til andre og heller motiverer mennesker til å skape forandringer i eget liv! Da kan man heller skape positiv forandring uten å være fanget av misunnelse og ondskap!
Så la andre få ha sine kvaliteter og suksess!! De har faktisk jobbet hardt , og jobber hardt for å oppnå målene sine.
Gå ut og nyt alt det fine du selv har skapt i livet ditt!!
Man har ikke tid til bruke energien på å skade eller bryte ned andre.


 

Lykke til livet og drømmene dine.

Det å bry seg om andre mennesker vil jeg si er et av de mest grunnleggende elementene i livene våre. Denne egenskapen vil gjøre oss lykkeligere og samtidig skape noe positivt for helsen vår.

Det å bry seg skaper sterkere samhold oss imellom og bygger de aller beste relasjonene. Det handler om å gi fra tiden vår, dele gleder og være støttende.

Våre relasjoner med andre mennesker er superviktig. Folk med sterke relasjoner er lykkeligere, sunnere og lever lenger. Vår nære kontakt med familie og venner gir trygghet og støtte som øker selvfølelse og egenverd. Vårt sosiale nettverk skaper en følelse av tilhørighet. Så det er viktig at vi ivaretar våre relasjoner og skaper nye tilkoblinger og vennskapsbånd.

Rydd plass til mer tid for dem som betyr noe i livet ditt. Snakk med en venn, dere trenger hverandre. Ring foreldrene dine, vi trenger de nærmeste. Lek med barna så ofte du kan!  Spør en kollega om å fortelle deg hva de tror er dine svake og sterkeste sider, ta svarene du får til deg og bruk dem til å gjøre deg enda sterkere !

Vær komfortabel med hvem du er, ingen er perfekte! Vi er dessverre ofte gode på å sammenligne et negativt syn på oss selv med et urealistisk syn på andre! Det å dvele ved feilene våre, hva vi ikke er heller enn hva vi har fått til. Dette gjør det mye vanskeligere å være lykkelig!

Lær å aksepter deg selv! Det å være snillere mot seg selv når ting går galt vil øke gleden vår med livet. Det hjelper veldig å faktisk godta andres suksess og lykke også. Har du lagt merke til verden rundt deg? Ja vi trenger å stoppe opp og bevisstgjøre det litt! Det å lære seg å bli mer bevisst gjør underverker, enten det er på jobb, hjemme, på trening eller sammen med vennene. Det hjelper oss å komme på bølgelengde med følelsene våre. Slutte å dvele ved fortiden eller bekymre oss for fremtiden.

Prøv å gi deg selv litt rom for en timeout! Minst en gang om dagen bør du stoppe opp og ta deg fem minutter, puste ut og være i øyeblikket! Legg merke til og sett pris på de gode tingene du har rundt deg, både store eller små. Det kan være lukten av morgenkaffen, et lite kompliment ,latter ?

Hva med å sette seg fremtidige mål? Det å ha en visjon og en god følelse for fremtiden er også et viktig element for lykke. Vi trenger mål for å motivere oss! Ta det første skrittet!

Tenk på målet du sikter til og gjør det som må til for å komme i gang. Ikke vær redd for å dele drømmene dine med noen du stoler på som kan løfte deg opp og frem, dette vil gjøre deg sterkere på veien.

Positive tanker og følelser som glede, engasjement, takknemlighet, tilfredshet, inspirasjon, viljestyrke og stolthet. Føles ikke bare bra når vi opplever de, de hjelper oss også til å prestere enda bedre. Selv om vi må være realistiske med tanke på livets oppturer og nedturer, hjelper det at vi fokuserer på de gode sidene i enhver situasjon.

Vær så snill mot deg selv som du er for andre. Se dine feil som muligheter til å lære noe nytt. Legg merke til ting du gjør godt, uansett hvor små de er, så skal du se du vil få akkurat så stor suksess og lykke med målene i livet som du drømmer om!

Lykke og hell på veien.