Det å kjenne seg redusert over tid selv om alt tilsynelatende er i «skjønneste orden» kan være tegn på så mange ting.
Både for lite eller for mye av noe kan skape ubalanse i kroppen og suge ut all energien vi har i oss. For høyt tempo gjør at kroppen har vanskelig for å finne god hvile og restitusjon. I hverdagen kan det være lurt å legge inn noen pauser, og ja nå kaster jeg stein i mitt eget glasshus. Det å naturlig være «ja» -og «ståpå» menneske er en gave, og for meg er dette hva livet handler om! Men er det helt slik for kroppen også?
Kroppen vår skiller ubevisst mellom det kritiske sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet vårt gjør at kroppen kan produsere stresshormoner som adrenalin og kortisol ved behov. Dette er kroppens kampmekanisner som gir krefter til å komme seg vekk fra, eller kjempe i mot farer og trusler. Det gir oss evnen til kjappe vurderinger og reaksjoner.
Overlevelse er nemlig hjernens og nervesystemets viktigste jobb. Det «moderne» mennesket klarer ikke alltid å skille hvorvidt det er reell fare på ferde. Dersom kroppen og hodet over lengre tid belastes for uro og stress, vil stressmekanismene i det sympatiske nervesystemet gradvis utmattes, og vi vil slite oss helt ut! Kroppen klarer tilslutt ikke å skille mellom fare eller bekymring, prestasjon eller forventning. Over tid kan dette ende med tilstander der kroppen har brukt opp så mye energi, tæret så mye på sine reservelagre (som egentlig bare skal brukes i nødsituasjoner) at ord som utbrenthet, kraftløshet, smerter, ja til og med angst og depresjon begynner å gi mening.
Kroppen vår orker ikke mer av maset, og begynner å stenge ned viktige funksjoner. De indre organene blir svekket av stress og ender dermed opp som de store taperne, nettopp fordi energien går ut i muskulaturen når vi gjør oss klare til å kjempe hele tiden. Dette går bra i små perioder, men over lengre tid gjør dette at organene ikke får nok næring i form av normal sirkulasjon.
Immunforsvaret vil mest sannsynlig få en boost i starten når stress oppstår og det kan tilsynelatende kjennes bra for oss, men etter en stund skjer det motsatte. Immunforsvaret svekkes, innsiden din blir tappet for livsviktig energi og fordøyelsen responderer dårligere.
Det verste ved å farte rundt med «fare og kamp» er at det tilslutt vil gi kroppen feilaktig informasjon og vi begynner å kjempe mot oss selv.
Det er godt at det også finnes et parasympatisk nervesystem i oss. For det er nå vi trenger hvile og tid til å nullstille oss. Vi setter håndbrekket på via det parasympatiske nervesystemet. Når vi endelig har fått ro i kroppen og gode opplevelser, vil produksjonen av hormonet oxytocin øke igjen. Dette er et nødvendig hormon for å kjenne på velvære og empati. Oxytocin kan ha gode påvirkninger i kroppen vår deriblant å dempe kortisolnivået, virke smertelindrende, betennelsesdempende og gjøre at næringsopptaket forbedres igjen.
Så vi trenger faktisk hvile oss sterkere når alle reservelagrene er brukt opp! Kroppen er vårt eneste maskineri, og vi får den aldri tilbake! Uansett hvilken kamp kroppen kjemper, har kjempet, eller skal kjempe i livet er dette viktige ord å ha med seg på veien.